Engasjerende e-stoffer

Thom Yorke og Jonny Greenwood fra legendariske Radiohead og trommeslageren fra det spreke jazz-ensemblet Sons Of Kemet, Tom Skinner, utgjør trioen The Smile. Det er kun et par år siden denne musikalske konstellasjonen så dagens lys og debuterte med albumet «A Light For Attracting Attention». Siden den gangen har trioen vekket forundring og begeistring blant musikkelskere over hele verden. Særlig fikk Radiohead-fansen enda mer fabelaktig kunstrock å glede seg over. Nå følger The Smile opp med «Wall Of Eyes», og igjen spenner det musikalske landskapet seg over et spekter av sjangere hvor alternativ rock, electronica, jazz og sågar noen klassiske elementer mikses sammen på en høyst intelligent og kreativ måte. Noe annet var egentlig ikke å forvente av denne gjengen, og godt er det.

Med sine åtte låter, tar «Wall Of Eyes» oss med på en eksperimentell reise. At vi navigerer gjennom et rimelig variert terreng, er ikke å forakte når vi hele tiden er trygge på at kompassnåla fungerer tålelig greit. The Smile har en plan, og det er å dundre på med så mange oppkvikkende e-stoffer som mulig. På en eksperimentell, eksentrisk og eklektisk måte skaper bandet et lydbilde som virkelig utfordrer tålmodighet og øreganger når de stadig åpner dører til nye soniske verdener. De færreste med litt innsikt i Radiohead-katalogen forventer mainstream-musikk fra den kanten, og når man blander inn Sons Of Kemet, er det garantert at innslag av lekne og sprøe elementer dukker opp i de fleste av låtene. På dette albumet finnes det ingen kanonsingle som forgjengerens «The Smoke». Til gjengjeld finnes det noen særdeles spennende bidrag av helt annen karakter når medlemmenes vokaler, instrumenter og oppfinnsomhet møter strykearrangementene til London Contemporary Orchestra. Produsent Sam Petts-Davies må ha kost seg stort under innspillingen av denne skiva i det sagnomsuste Abbey Road-studioet i London.

Startskuddet går med albumets tittelspor. Dette er en fin liten sak som umiddelbart drar tankene mot Radiohead, og der skal de egentlig forbli gjennom resten av denne musikalske reisen. Tidlig dukker en favoritt opp; for «Teleharmonic» inneholder alt en lytter trenger for å være lykkelig gjennom drøye fem minutter. Låta begynner svært lavmælt, men etter et par minutter økes volumet gradvis, og derfra ligger bare Thom Yorkes sakrale vokal og leker over den elegante og rytmiske driven. Denne låta var allerede i 2022 omtalt som en liten «gåte» i siste episode av Peaky Blinders, der Tommy Shelby omfavner storebroren Arthur. Kort tid etter seriens aller siste episode, tok Thom Yorke med seg låta på scenen og begynte å spille den på akustiske sett. Nå har den altså gjenoppstått på «Wall Of Eyes».

Låter som «Under Our Pillows» og «Friend Of A Friend» fungerer også bra på hver sine nedtonete, men alternative måter. Vi har messet en del om fjorårets John Cale-skive «Mercy», og The Smile sin, nesten esoteriske, «I Quit», er nok et referansepunkt her. Den undergrunnspregete atmosfæren skaper akkurat nok mystikk til at det er umulig ikke å la seg fascinere av disse geniale musikerne. Når førstesingelen «Bending Hectic» kommer, føles det som om deler av standardrocken likevel skal få innpass, om man bare lar de småskeive gitarlydene passere. Her presenteres både tradisjonelle harmonier og avantgarde lyder mens Yorkes svevende lyse stemme strøs over de saktegående kompene før de siste partiene fylles med alt fra kosestøy til lett enerverende vreng. Slike grep er like oppskriftsmessige som at en førstesingle på over åtte minutter er en selvfølgelighet for The Smile.  

The Smile viser med «Wall Of Eyes» at de ikke bare er en forlengelse av Radioheads musikalske arv, men snarere at de er et unikt og strålende prosjekt som også utforsker symfoniske veier. Uttrykket på denne skiva understreker nok en gang bandets eventyrlige evne til å skape intrikate lydbilder og tekstene er, som alltid, mulig å tolke i ganske mange retninger. Mange vil anse denne musikken som nyskapende, men ideene er i prinsippet ikke så nye. De er bare forvaltet veldig godt, og det er kanskje derfor The Smile må anses som noe mer enn musikere. I august dette året inntar denne musikalske kunstnertrioen Øyafestivalen, og det kan bli stas. I mellomtiden kan du poppe eklektiske, eksentriske og eksperimentelle art rock-piller med «Wall Of Eyes». Disse e-stoffene er essensielle for alle musikkelskere generelt, og for fans av Radiohead og Sons Of Kemet spesielt.