Skål!

Bill Ryder-Jones som var medgrunnlegger av The Coral, og som var sentralt medlem der som gitarist fra 1996 til 2008, har siden bruddet med de opprinnelige lekekameratene i Merseyside-bandet hatt en ganske solid solokarriere. Som musiker har han en allsidig CV hvor han skriver, synger, spiller og produserer egne og andres låter. Et nyere eksempel på bidrag utover eget materiale, er produksjonen på det strålende albumet til Michael Head & The Red Elastic Band «Dear Scott» fra 2022. I underkant av fem år etter forrige soloalbum, er Bill Ryder-Jones tilbake med sin egen bemerkelsesverdige og kryptiske utgivelse, «Iechyd Da».

«Iechyd Da» består av tretten låter, og tittelen som betyr noe sånn som «god helse» på norsk, er hentet fra det walisisk-keltiske språket. Dette tradisjonelle uttrykket brukes når man hever et glass for å feire eller ønske noen vel. Så, for å kalle en seidel for en seidel; «Skål!» er vel egentlig ganske greit oversatt? Noen husker muligens at Marillions «Slàinte Mhath» betyr det samme, men da er vi både på vei over i skotsk språklandskap og en helt annen musikalsk sfære. For selv om begge er gæliske skåluttrykk, er Bill Ryder-Jones’ musikk altså noe helt annet enn progressiv rock. På «Iechyd Da» hører man nedtonet folkrock som kan minne om Bill Callahan og Lambchop, men også mer voluminøse og alternative arrangementer i lydlandskaper, hvor artister som Richard Hawley og The Flaming Lips ofte opererer. Hør på «This Can’t Go On». Emnene Ryder-Jones griper fatt i er ganske problematiske for mange å snakke om, og da særlig det som omfatter mental helse. Albumets låter blir derfor ekstra sterke siden flere av dem synes å være skildringer av Bill Ryder-Jones’ livserfaringer og egne følelser.

Albumet viser at Bill Ryder-Jones trekker en musikalsk linje omtrent ti år tilbake i tid, der hans tidligere album kalt «A Bad Wind Blows In My Heart» spiller en vesentlig rolle. For om man ser litt nøyere på selve låta «A Bad Wind Blows In My Heart» fra denne nyeste skiva, registrerer man at dette er den tredje versjonen (pt. 3). De to første versjonene var altså på albumet med samme tittel fra 2013. Låta er en lavmælt folky perle. Det er forresten også «How Beautiful I Am». Begge minner litt om hva Ed Harcourt er i stand til å produsere, spesielt den siste med strykere og fint pianospill. Med et repertoar som spenner fra rolige akustiske ballader til mer orkestrale partier, balanserer Ryder-Jones mellom sårbarhet og styrke. Den walisisk-keltiske vendingen «Iechyd Da» har tydeligvis en spesiell betydning for Bill Ryder-Jones på grunn av hans familierøtter i Wales, relasjonelle tap der, og jevnlige turer til både Wales og Skottland i oppveksten.

Totalt sett handler skiva om menneskelige relasjoner. Ønsket om god helse er åpenbart, og skiva speiler Bill Ryder-Jones’ erfaringer og betraktninger gjennom selvrefererende tekster og musikalske tilbakeblikk. Med underliggende melankoli, belyser «Iechyd Da» psykiske helseutfordringer, samtidig som livet og mellommenneskelig godhet feires. Tekstene navigerer mellom personlige kamper og håp, og i sangen «If Tomorrow Starts Without Me» føler man at den psykologiske forvirringen slår skikkelig inn. Her er det pessimisme, realisme og optimisme i én og samme låt. Låta er inspirert av et inntrykk som tenåringen Bill Ryder-Jones fikk da han så dokumentarserien «Eurotrash», og hørte opplesning fra en thailandsk prostituerts dagbok. Låttittelen skal være et direkte sitat fra vedkommende. På den måten fungerer albumet som en inngangsport til psykologiske mekanismer og kulturell arv i kombinasjon med musikalsk finesse. Si gjerne god natt med underlige, halvvrengte toner med avslutningen «Nos Da» som gir en sprø smakebit av den keltiske kulturen, eller bare hev glasset. Skål!