Luke 14

Leeds-bandet Gang Of Four ble dannet i andre halvdel av 70-tallet, og debutalbumet «Entertainment!» er ikke bare blitt stående igjen som en post-punk-klassiker, men også en aldri så liten milepæl i rockehistorien. Med kvartetten Jon King, Andy Gill, Dave Allen og Hugo Burnham var det lite fiksfakseri. Det var rett på sak med vokal, gitar, bass og trommer; nettopp det man trenger for å spille rock. Musikken var en blanding av rock, punk, funk og dub i kombinasjon med politiske vinklinger, ofte formidlet med spoken word. «Entertainment!» kom i 1979, og er et album som utfordrer samfunnet. Med Gang Of Fours ganske så venstreradikale engasjement, er det kanskje ikke så rart at tekstene på skiva sparker kapitalismen i knehøyde. Firerbanden, anyone? Bandet tar et kraftig oppgjør med medier, forbrukersamfunnet, kjønnsroller og krigføring. Musikalsk var skiva ansett som nyskapende, med en rytmisk og minimalistisk egenart som altså blander flere musikkstiler. Mange av sangene skal ha blitt innspilt på ett take i studio, noe som bidro til å fange den rå energien som er karakteristisk for albumets lydbilde. Gitarist Andy Gill spiller med hakkete riffing, og blir dermed et motstykke til Dave Allens funky basslinjer. Vokalist Jon King synger og snakkespytter ut sine monotone ordskyer med en intensitet som passer til de politiske budskapene, og trommeslager Hugo Burnham holder takten på en måte som gir rom for dynamikk og variasjon.

Skiva starter med låta «Ether», der bassgangen til Allen drar i gang ballet, mens den småvrengte gitaren til Gill skjærer gjennom nesten fire minutter med hektisk uro. Låta setter tonen for resten av albumet, der Gang Of Four kombinerer politisk engasjement med mye energi. Noen av de mest kjente låtene på albumet er «Damaged Goods», «Not Great Men» og «At Home He’s A Tourist». BBC la for øvrig ned forbud mot å spille sistnevnte låt på musikkprogrammet Top Of The Pops, fordi den inneholdt ordet rubbers. Bandet ble visstnok oppfordret til å endre teksten og heller benytte rubbish, noe de nektet. De kunne selvsagt løyet og likevel kjørt på med et engelsk «Light My Fire»-øyeblikk på direktesendt TV, men i dette tilfellet ble det planlagte innslaget bare droppet. BBC sørget altså for at unge, dansende folk i studio og TV-tittere generelt skulle slippe å bli utsatt for den faretruende tekstlinja «and the rubbers you hide in your top left pocket». Selv etter noen tiår med relativt frimodige og omstridte tekster i populærkulturen, var det fortsatt en form for moralkontroll i mediene. Punken hadde hatt sine utblåsninger, og post-punken bare fortsatte sitt samfunnsengasjement i en annen drakt. Selvfølgelig synges det om kjærlighet og sex også, som i «Love Like Anthrax». Disse låtene viser bandets evne til paradoksalt nok å lage kosestøykollasjer av både stakkato, fengende og dansbare låter som samtidig utforsker komplekse og kontroversielle temaer som kort kan kokes ned til noen få linjer: «Love’ll get you like a case of anthrax / and that’s something I don’t want to catch».

«Entertainment!» er et album som har inspirert mange andre band og artister, både innenfor og utenfor post-punk-sjangeren. Band som nylig omtalte Talking Heads, Franz Ferdinand og muligens også en noe yngre Leeds-gjeng, Yard Act, synes alle å ha Gang Of Four som referanse. Det skal sies at dette albumet ikke er for alle. Du trenger ikke nødvendigvis å være politisk engasjert, men du bør tåle et nedstrippet, men krevende lydbilde som svinger mellom slitsomt og kanonkult. Dette er heftige saker som fortjener å bli hørt av alle som er interessert i musikk, samfunn og kultur. For å illustrere ytterligere, er det verdt å studere albumcoveret. Dette, som ved første øyekast, ser ut som en enkel og grei sak, har mer kompleks betydning som gjenspeiler Gang Of Fours musikk og holdninger. Inspirert av protestgrupper, under blant annet studentopprøret i Frankrike i 1968, illustrerer bandet hvordan de observerer verden fungerer. Coveret har et bilde av to menn som gir hverandre hånden. Den ene er kledd som en indianer og den andre som en cowboy. Bildet er tatt fra en film som var spesielt populær anti-kapitalistiske samfunn. Ansiktene til de to personene har to farger: rød og hvit, som tendensiøst viser forskjellen mellom indianere og cowboyer. Rundt bildet står det noen ord som viser at indianeren tror at cowboyen er snill, men cowboyen vil egentlig bare lure ham. Tolkningen er at det påpekes hvordan enkelte folk utnytter andre for egen vinnings skyld. I korte trekk mener bandet at kapitalismen ødelegger samfunnet. Gang Of Four har kun utgitt ni album på drøye fire tiår. Seneste var i 2019. Det har også vært flere pauser og endringer i bandet, men etter Andy Gills død i 2020, er framtiden muligens noe uviss. «Entertainment!» står uansett igjen som bandets ultimate album, og tross menneskets forgjengelighet vil denne skiva leve videre som en viktig del av post-punkens historie.

Bjørn