Krigskritikk

Dette alternative metallbandets åttende studioalbum er det mest hardtslående til nå. Skjønt, det kan bety så mangt. Med symfoniske elementer og en dose goth-referanser i bagen, samt lefling med dance-musikk og utstrakt bruk av synth tidligere, har de nå skapt et mer spiselig konsept; nemlig riffbaserte låter uten at det symfoniske er helt borte. Hvis du var en av dem som ble blåst av banen da Evanescence kom i 2003 med «Bring Me To Life» og «Going Under», er sannsynligvis «Bleed Out» et album for deg. Sharon den Adel sin tøyelige stemme funker som snus i litt røffere rammer. Resultatet blir noe nærmere pop metal enn symfonisk metal de ofte blir forbundet med. Borte er operastemmen, bortsett fra en liten sekvens på den glimrende låta «Don’t Pray For Me». Borte er også trangen til å dra inn gjesteartister fra øst og vest, og det er en bra ting. «Bleed Out» er et knakende godt album, for alle som liker melodisk rock og metal.

«We Go To War» åpner ballet med friske fraspark og kritisk blikk på krigen i Ukraina. Et tema som for øvrig går igjen i flere av låtene på albumet. Within Temptation er samfunnsengasjerte, og det er flere temaer som belyses underveis i låtene. Tittellåta er deilig oppbyggende med finfint refreng. Derfra øses det på med noen tyngre riff fra gitarist Ruud Jolie, og Sharon får brukt sitt gode vokalregister. «Wireless» er en strømlinjet låt som er lett å like, med nydelig vokal og et tidsaktuelt budskap; soldater som melder seg til krig for å hjelpe sitt land, men som blir ofret som granatmat. «Worth Dying For» er en uptempo-låt som ikke helt passer inn med resten av albumet. En formildende omstendighet er en sjelden gitarsolo, men det blir litt mye ESC-preg over dette. En liten dupp i kvaliteten tåler vi, for allerede på neste spor er vi tilbake på kurs med «Ritual». Dette er også navnet på EP-en Within Temptation ga ut tidligere i år, med mange av låtene som nå er på «Bleed Out». «Ritual» viser på mange måter hvor mye bandet har utviklet seg, for her får vi en eggende vokal smurt utover poplyden i beste singlestil.

«Cyanide Love» drar ned tempoet, men gjør det med tunge riff og spennende bassing, så uttrykket blir ganske tungt. Med Sharon sitt kraftfulle bidrag, blir totalen en både spennende og bra lytteopplevelse. «The Purge» velter inn i øregangene med masse synth og catchy refreng. Dette er en av de enklere låtene, men den passer inn i miksen. «Don’t Pray For Me» er en melodifest, der vi får et kort og sjeldent gjenhør av Sharon sin opera-stemme. Evanescence-vibbene kommer samtidig med refrenget, men låta har nok egenart til at de ikke blir hengende ved for lenge. Vi slipper ikke helt unna gjesteartister denne gangen heller, for på «Shed My Skin» dukker vokalist og gitarist Christoph Wieczorek fra Annisokay opp. Dette skaper bare fin dynamikk i sangen og fremstår som en god idé. «Unbroken» tar for seg personlige problemer som dårlig selvtillit og det å være utsatt for negativitet. Alt dette pakket inn i en catchy låt det frister å synge med på, noe som gjelder de fleste låtene. Og kanskje derfor har de lagt med instrumentalspor av samtlige låter, sånn at du og jeg kan synge låtene som vi vil, alene i bilen. «Entertain You» avslutter albumet med vokalbidrag fra produsent Daniel Gibson. Det er en lettbeint låt som ikke er helt ny, den ble sluppet som single i 2020, men har fått plass på albumet. Siden jeg har hørt den i tre år, blir jeg ikke like underholdt som jeg ellers kanskje kunne blitt.

«Bleed Out» har svært få dårlige sekvenser, og Within Temptation har aldri hørtes bedre ut. Dels fordi Sharon den Adel synger med mer trøkk, og dels fordi låtene er fulle av gode melodiske ideer. Mindre synth og flere riff har stivet opp understellet, og hele albumet balanseres rimelig greit med stemmen til Sharon. Liker du gode refrenger som fester seg på hjernen, tør jeg anbefale noen timer med «Bleed Out», for her kommer mulighetene som perler på en snor.