Gullfunn

Det greske indiebandet Youth Valley ble etablert i Athen i 2019 og har, etter utgivelsen av den selvtitulerte EP-en for tre år siden, nå kommet med sin første langspiller «Lullabies For Adults». Dette albumet består av ni låter (inkludert bonusspor) med musikk i grensesnittet shoegaze og new wave/post-punk. Lydbildet preges 80-tallshelter som The Smiths og The Cure, men det er også større elementer av shoegaze-fuzzen som lett introverte band à la Pale Saints, Thousand Yard Stare og Chapterhouse, og en del andre ikke altfor allment kjente undergrunnsband på 90-tallet, leflet med.

Opprinnelig besto dette bandet av George Piaditis på gitar, trommeslager Dean Jola og vokalist og gitarist Joseph Powell. Youth Valley har etter hvert fått et par ekstra tilskudd, slik at dagens kvintett opererer med enda flere vokaler, gitarer og bass. Dette er svevende og melodiøst, og arrangementene har såpass mye av de deilige drømmepopskyggene i seg, at Youth Valley fortjener å bli lyttet skikkelig til. På åpningssporet «Jean Moreas», som visstnok er en hyllest til en gresk poet og essayist, høres greit inspirasjonen av The Cure anno 1989; et hint av «Disintegration» der, altså. «Hurricane» følger etter, og denne er noe lettere. I den grad The Smiths skal kunne anses som tilsynelatende oppstemt (selvsagt ikke) innimellom, er det vel omtrent slik Morrisseys imaginære lillebror ville kunne hørtes ut på en god dag. Singelen «I Don’t Want To Go Out With You, Veronica» har alle de herlige ingrediensene som ovennevnte sjangere kan tilby. Her er det ikke nødvendigvis teksten man merker seg umiddelbart. Det er snarere den fine stemningen av drømmescenarier og jangly gitarer som tar deg med på en svært behagelig reise i post-punkens ånd.

Når Youth Valley omtales, refereres det ofte til låta «Young Sad Lovers» fra EP-en fordi den både er passe hurtiggående og småjangly. Samtidig ble den markedsført med en ganske søt og trivelig video. Låta er ikke med på «Lullabies For Adults», men oppfattes vel litt som en slags døråpner for dette aktuelle albumet likevel. Dessuten er nok EP-låta enda lettere på labben enn hva helhetsinntrykket av den nye skiva gir. Med låter som «February» og «End Credits» er det lett å dra assosiasjoner til Robin Guthries’ karakteristiske synth-svevende lyder fra Cocteau Twins-katalogen. «Lullabies For Adults» inneholder også lydbilder som minner veldig om band som i 2020-årene fortsatt holder koken innen shoegaze og dreampop. Liker du bandene som allerede er nevnt, og/eller du har et positivt og avslappet forhold til for eksempel Slowdive, DIIV, Bdrmm, Beach House og Ringo Deathstarr, bør denne greske gjengen være noe for deg.

«Lullabies For Adults» er et uventet bra møte med ny musikk. Skiva tar aldri av, men siger sakte av gårde slik tonene fra de ulike sjangrene her ofte er ment å gjøre. Jeg vil derfor oppfordre alle som nikker gjenkjennende til referansene om å gi Youth Valley noen ordentlige runder på spilleren. For det er ikke hver dag man oppdager en slik musikalsk godsak utmeislet fra eldre tidsepokers tåkebelagte gullklumper. Det er bare å se på labelet til plateselskapet og deretter smile.