Gitarknekt fra Sveariket

Gitarfenomenet Ola Englund fra Stockholm er kjent fra band som The Haunted, Six Feet Under og At The Gates. Han har de senere årene blitt YouTube-kjendis av å teste gitarer og forsterkere, og samtlige låter på «The Chug Project, Vol. 1» kommer fra små riff-sesjoner han har brukt på kanalen sin, i testingens øyemed. 800.000 abonnenter er ikke så verst når man kun spiller gitar, og er fra Sverige. Albumet er et bestillingsverk fra hans svorne fans, men hvordan lage låter uten refreng og vokal? Vi kommer tilbake til det.

Er du av typen som synes tung musikk kan være fett, men ikke tåler skrikende vokal, som for eksempel «Raining Blood» med Slayer eller «Walk» med Pantera? Vel, da kan et rent gitaralbum være greia for deg. Dette er en kjent problemstilling, og derfor finnes det også en rekke albumer laget av gitarister. På godt og vondt, kan man nok si. For noen gitarister vil jo gjerne vise frem sin tekniske eksellense mer enn ønsket om å glede fansen – også kjent som gitaronani.

Ola Englund har ingen nykker i den retningen. Han sogner helst til de tunge gitarpartiene som får adrenalinet til å koke. Så hvorfor ikke lage et riff-album når fansen ber om det (eller «chug» som han kaller det, derav albumtittelen)? Og hva er så en chug, tenker du, kanskje? Den nøyaktige beskrivelsen er: «en chug er en guttural, basstung lyd». Den tråkker ikke nødvendigvis på tærne til bassgitaren i miksen, men går heller den fine linjen mellom den lave enden og mellomtonen». Sett på «In Footsteps Of Giants» på denne aktuelle skiva, og du vil umiddelbart skjønne greia.

Konseptet til Englund er dog ikke lett å dra i land. Vi har tidligere omtalt gitaristen fra Creed og Alter Bridge, Mark Tremonti sitt soloalbum, der han utfyller chugs og soloer med bra vokal og gode tekster, helt i motsetning til Ola Englund. Så da skulle man kanskje tro at Englund-konseptet er dødfødt. Men nei, for det svinger av «The Chug Project, Vol. 1». Man får rett og slett 32 minutter og 53 sekunder med rosinen i pølsa. Her er det en klar fare for strekk i samtlige luftgitarmuskler. Låter som «Mushroom Kingdom Blues», «Too School For Cool», «Forever Old» og «Discord Shore» kan skrelle en banan uten fysisk inngrep.

Så der har du det; liker du flerrende gitarlyder uten innblanding fra gaulende vokalister; sett av en halvtime og få blåst rent i øregangene. Og skulle du være av den musikalske sorten, kan du jo lage vokalen selv, eller legge på en gitarsolo eller to. Jeg venter spent på «Vol. 2» fra Ola Englund, og i mellomtiden skrus volumet til et passende nivå.