U.S. Girls – «Bless This Mess» (4AD) Amerikanske Meghan Remy har med sitt konsept U.S. Girls kommet ut med nok et album hvor eksperimentell popmusikk vises fra flere spennende sider. Til tross for noen unoter innimellom, må skiva sies å ha en
The Church – «The Hypnogogue» (Communicating Vessels/Easy Action) Den gamle menigheten får sannsynligvis en deilig fornemmelse av fordums storhet, og de som tidligere ikke har oppdaget The Church, bør virkelig gi dem en sjanse. Australske The Church er post-punkbandet som har holdt
Shame – «Food For Worms» (Dead Oceans) Gjengen fra Sør-London klarer delvis å frigjøre seg noe fra den klassiske stakkato-dunkende aggressiviteten ved å gi lydbildet fyldigere produksjon. Etter kanondebuten «Songs For Praise» og den påfølgende depressive, men ganske så greie skiva «Drunk Tank
Paramore – «This Is Why» (Atlantic Records) Det amerikanske punkpopbandet Paramore leverer tvungen utvikling på sitt sjette studioalbum, og de gjør det med et smittende engasjement. Fra å være et tenåringsband, som slo til gjennom fullt med albumet «Riot!» i 2007, til
In Flames – «Foregone» (Nuclear Blast) En av hovedeksponentene for såkalte Gothenburg Sound, er endelig tilbake med et album det lukter skikkelig svidd av. Spesielt om du tenner på melodeath. For melodic death metal er en av de vanskeligste sjangerne innen røff
Signe Marie Rustad – «Particles Of Faith» (Die With Your Boots On) Forrige kritikerroste album ga norsk-amerikanske Signe Marie Rustad Spellemannprisen i 2019, og nå følger hun opp med sitt nyeste album «Particles Of Faith». Er det ny pris på gang? Med
Inhaler – «Cuts & Bruises» (Polydor) Det «vanskelige andrealbumet» gir plateselskapene pustebesvær når de har tegnet kontrakt med et lovende band, og debuten var bra. Konklusjonen er vel at normal åndedrett fortsatt bør være rimelig stabil. Når Inhaler i dag slipper sin
The Brian Jonestown Massacre – «The Future Is Your Past» (A Recordings) Bare trekvart år etter forrige utgivelse, er The Brian Jonestown Massacre ute med et nytt album, men det virker ikke å være noe stress. Virkelig ikke stress. Katalogen til San
Yo La Tengo – «This Stupid World» (Matador) New Jersey-skranglefantene Yo La Tengo, leverer igjen alternative lyder i sus og dus. I ordenes rette forstand. Dette fine bandet bestående av det kontinuitetsbærende paret Ira Kaplan og Georgia Hubley, samt James McNew, oppsto
Tennis – «Pollen» (Mutually Detrimental) Opplever du at ballvekslingen varer lengre enn ønsket, er det etter alt å dømme fordi det allerede trygge grunnspillet nesten blir litt kjedelig. «Anyone for tennis» spurte muligens den ene av filosofistudentene den andre i 2008. Sannsynligvis
