Porcupine Tree – «Fear Of A Blank Planet»
(2007)
Progressivt snadder fra Steven Wilson og hans kumpaner.
Progrock-bandet Porcupine Trees niende album ble av samtidsmusikere omtalt som «a masterpiece», og jeg er enig. Det ble blant annet kåret til «Album of the year» av Classic Rock Magazine samme år. Bandet var i utgangspunktet tenkt å være en idemyldringsplass for produsent og frontmann Steven Wilson, men ble så mye mer. Låtene bandet kom opp med, gjorde at de raskt fikk en betydelig fanbase. Dette har da også blitt selve navet i Wilson sin ferd mot solokarriere. Albumet består av seks bunnsolide låter, som spilles av musikere med stort talent og entusiasme. Rosinen i pølsa er låta «Anesthetize», som bølger både hit og dit i løpet av sine snaue 18 minutters varighet. Albumtittelen spiller på New York-rapperne Public Enemys «Fear Of A Black Planet» fra 1990. I Porcupine Trees variant er det riktignok frykten for en tapt generasjon som omtales. I dette ligger at ungdommen sliter med dårlig mentalitet og for mye spilling, narkotikabruk, og mer til. Som alltid er det ganske dystre, men lyriske perler fra låtskriver Wilson. Like fullt blir man blir ikke nedstemt av å lytte til «Fear Of A Blank Planet»; snarere tvert imot. Musikken er svært melodisk og fengende for de aller fleste av oss. Nyt paradokset, og vel bekomme.
