Pink Floyd – «Wish You Were Here»
(1975)
Alt ved denne psykedeliske progrock-klassikeren fra 1975 er så gjennomført bra, at man bare kan ta hverandre i hendene og fyre opp en sigar.
Coverarten er Hipgnosis-guru Storm Thorgersons verk, og tittelsporet må være noe av det beste som er laget med de legendariske, akustiske gitarpartiene; enkelt og komplisert på samme tid. «Welcome To The Machine» og «Have A Cigar» er begge kritikk av musikkindustriens grådighet og ignoranse, og hele første vers fra sistnevnte låt viser især Waters’ sterke aversjon mot kyniske profitører som forsøkte å innynde seg. Setningen «Oh, by the way, which one’s Pink?» er blitt en tydelig beskrivelse av overflatiskheten som rådet. «Wish You Were Here» ble ansett som en form for hyllest til Pink Floyd-grunnlegger Syd Barrett som trippet på syre på slutten av 60-tallet og aldri landet igjen. Han var Roger Waters’ barndomskompis, og den fantastiske låta «Shine On You Crazy Diamond» framstår som selve symbolet for Waters’ smerte over vennens forfall. Syd Barrett, som på noen år etter avskjeden i Pink Floyd, nærmest var blitt ugjenkjennelig, forvillet seg en dag inn i studioet hvor innspillingen av albumet foregikk. Dette var den siste «gjenforeningen» med samtlige Floyd-medlemmer, til stede. I hvert fall fysisk. Skapt av vennene Roger Waters, David Gilmour, Richard Wright og Nick Mason, vil «Wish You Were Here, for alltid være en lysende flamme i rockehistorien, og et vidunderlig minne om «den gale diamanten» Syd Barrett.
