Starcrawler – «She Said»
(Big Machine Records)
Starcrawler fra Los Angeles er her ute med sitt tredje album, og første utgivelse på et stort label.
Sjangermessig befinner Starcrawler seg i den himmelvide rockens verden, med inspirasjon fra fem tiår. Punk, pop, rock og grunge sys glimrende sammen av et tett band, og ikke minst den freske vokalen til Arrow de Wilde. Her er det ikke bare «stick it to the man»-holdning, men selvkritiske tekster om kjærlighet, kjærlighetssorg og savn. Låtene leveres med attitude på under fire minutter, og en stil som virker ganske så tidløs. Det hele er over på en halvtime, og det er akkurat passe.
Det er lett å høre inspirasjon fra både Nirvana sine kassegitarlåter, Veruca Salt, Garbage og Guns N’ Roses’ «Lies»-album. Hadde jeg hørt «She Said» på 90-tallet, hadde jeg på ingen måte stusset. Men her leveres også sideveis headbanging og punkriff fra det glade/gale 70-tallet.
«She Said» åpner greit med «Roadkill», som gir klare indikasjoner på mye energioverføring. En «rett frem» låt som baner veien for overraskelser utover på albumet. For denne låta er bare en av mange forskjellige variasjoner av rock. Neste låt ut er tittelsporet «She Said», hvor referansene til nevnte kassegitarklimpring er hørbare. Det kommer noen Joan Jett-vibber også, for låta er både punk og rock.
«Stranded» er lett å like, og så nære 90-tallet vi kommer på denne utgivelsen. Referansene gir seg selv når du hører den, men det ødelegger ikke. For låta har egenart og Starcrawler har uniformen på. Etter hvert dukker «Jetblack» opp, og skiller seg litt ut fra de foregående. Her får vi Bowie-lignende riff, herlig basslinjer fra Tim Franco, i tillegg til flerstemt vokal.
«Midnight» er en litt low key-type låt, med flyt og refreng man lett nynner til. Selv om låta er enkel, gjør de noen fine vurderinger i forhold til gitargrep og overganger, som holder interessen oppe. «Runaway» er pur energi og attitude. Låta kunne lett blitt en skrammelfest, en ganske vanlig feil å begå med sånt låtmateriale. Men de holder lydbildet «tørt» og lyttbart, selv når alle i bandet kapper om plassen i høyttalerne dine. Smart!
De fader albumet ut med «Better Place». En kassegitarlåt med countrytoner og grunge-inspirasjon. Selvransakelse står på agendaen, og låta er som om søstrene fra Voice Of The Beehive skulle dukket opp på innspillingen av ovennevnte «Lies»-album, for så å få gjestevokal. Starcrawler er absolutt verdt å høre litt på, for her er det mye å like. Albumet er bra skrudd sammen, og inneholder låter for de aller fleste med musikkinteresse.
«She Said» er et album som på mange måter dekker flere tiår, og det er ikke en enkel øvelse. Jeg blir oppstemt og glad av å lytte til energien de formidler, og håper de fortsetter i dette sporet videre også. Så da fortjener de ros på volumbryteren.
