Ikonisk kosmos

Hvem er nå denne Gwenno Mererid Saunders, tenker du kanskje? Jo, hun er en kul walisisk artist som har holdt på et par tiår. Selv stiftet jeg bekjentskap med Gwenno da trioen The Pipettes hadde en frisk liveopptreden på Øyanatt i 2006. Da var det søt 60-tallsinspirert doo-wop som gjaldt med singelen «Pull Shapes» som et gøyalt høydepunkt. I ettertid har Gwenno bidratt for andre artister, samt gitt ut tre egne album med keltiske aner som grunnleggende faktor.

Der hennes solodebut «Y Dydd Olaf» fra 2014 var laget på walisisk, ble etterfølgeren «Le Kov», og nå det siste albumet; «Tresor» altså gjort på kornisk. Så hva er forskjellen på walisisk og kornisk. Sikkert en del siden cornish har sitt opphav rundt det engelske området Cornwall, og som igjen har egen målform, mens Wales har sitt eget språk. Felles for dem begge er at de på sett og vis er i familie, og at de låter kult selv om hvermannsen med stor sannsynlighet ikke forstår en pøkk av tekstene som formidles.

Det spiller da heller ingen rolle, for dette er bare en utrolig behagelig reise inn i det ukjente. Antakelig er dette historiefortellinger du aldri klarer å skjønne noe av med mindre du snakker med spesielt snevre språkprofessorer og litteraturvitere, Gwennos far, lingvist og kornisk poet, Tim, eller rett og slett oppsøker Gwenno selv. Eller kanskje du ikke skal tolke noe annet enn følelsen denne lavmælte og duse elektrofolkpopen gir deg. Om du liker Cocteau Twins’ svevende mouth music kombinert med keltiske strofer, men uten Elizabeth Frasers karakteristiske englestøv, er det bare å fortsette å kjenne naturkreftene kalle på mystikken fra en tid langt tilbake eller langt der framme. Jeg kan muligens legge til flere tanker om både fransk-engelske Stereolab og irske Clannad i flekkene, men velger å dra i bremsen her.

For selv om man umiddelbart kunne tenkt at åpningssporet «An Stevel Nowydh» starter som Edwyn Collins «A Girl Like You» i lettvekterversjon, skjønner man fort at, nei, dette har ingenting med noe slikt å gjøre. Men du verden så digg det er når Gwenno visstnok inviterer på te i eget hjem. På kornisk. Påfølgende låt «Anima» er en fortryllende melodilinje som minner om middelaldersk uttrykk og rytmikk. Fri fantasi kan gi assosiasjoner til både Robin Hood, Kong Arthur og Ivanhoe, men siden denne låta heter «Anima», antar jeg at vi er inne på noe spirituelt. Om det er positivt eller negativt, aner jeg ikke. Jeg velger meg livskraft framfor motsatte krefter. Så får heller ekspertene på kornisk tolkning arrestere meg om det synes nødvendig. Noe av det samme kjennes på «Kan Me» selv om denne virker noe tyngre. Det er fortsatt det middelalderske som synes å være gjennomgangsmelodien.

Det som uansett er på det rene, er at tittelkuttet «Tresor» er en nydelig liten sak med antydning av britisk/fransk 60-tallsfilmmusikk innimellom. Det kan man delvis også si om avslutningssporet «Porth Ia», men her heller jeg mer til fransk enn britisk inspirasjon. Låtene «Tonnow», «Keltek» og «Men An Toll» unngår tekstmessige spekulasjoner, da de alle tre flyter som ulike lengder av instrumentale elver med tidvis sakral koring. Sistnevnte flyter i ca. ett og et halvt minutt, og mer er det vel egentlig ikke å si om akkurat denne.

Gwenno har også to låter av karakteren spoken word på albumet. Disse er begge ganske så stilige. «N.Y.C.A.W» skal, ifølge løse kilder, være en anelse politisk hvor refrenget angivelig sier at Wales ikke er til salgs, og den enda fjernere, men akk så herlige, «Ardamm» er bare underlig forførende. Dette til tross for at jeg lurer på hvor de tyske syntherne har gjemt seg samtidig som jeg hele tiden må kneble guilty pleasure-behovet fra å gaule «Tommy used to work on the docks…». Det er da tolkning ikke gir noen mening. Dog er det min egen oppfatning, og jeg digger at jeg ikke helt forstår hva som treffer meg. Skjønner du?

«Tresor» er en kanonplate om du har lyst til å lese andre eventyr enn Asbjørnsen og Moe. For først virker albumet som en uløselig gåte, men etter flere lyttinger blir disse nærmest mytiske og overjordiske tonene til et ganske elegant bilde av moderne psykedelia som tar lytteren med på en særegen og uforståelig fin reise. Og som en smart musikalsk kompis sa etter å ha anbefalt denne skiva: «…gjentar forslaget om headset og konsentrasjon…». Det er absolutt et godt tips. Lytt og nyt.