Blendende smil

Frigjort fra alle forventninger om hvordan de eksperimentelle indierockerne Radiohead burde høres ut, og med en åpenbar søken etter kunstnerisk frihet, virker det like fullt som låtskriverne i Radiohead ikke frir seg helt fra moderskipet. Og det går jo selvsagt veldig bra.

For debutalbumet «A Light For Attracting Attention» høres da vitterlig ut som Radiohead, og det er kanskje ikke så rart når vokalist Thom Yorke og co-pilot Jonny Greenwood har skrevet låter sammen siden ungdomstiden. Da utvikler man gjerne et eget bånd hvor kjemien stemmer så godt at man får et særegent sound. På toppen av det hele, har de også med seg Radiohead-produsent gjennom de siste 25 årene, Nigel Godrich, men denne gangen altså materialisert gjennom nytt band, The Smile.

Dog; «smilet» er ikke nødvendigvis av det vennlige slaget, men mer av typen falskt og bedragersk som Thom Yorke kunne fortelle litt om på lanseringskonserten. Så hva er egentlig nytt her?

Det er mye lekenhet og fine komposisjoner, men det er det jo i Radiohead-universet også. Og uten å ramse opp den ellevilt heftige katalogen til radiogjengen, kan man, om noe, kanskje si at det er videreføringen som er det ny her, og ikke at Thom og Jonny har tatt musikken i en helt ny retning. For det kunne de egentlig lett gjort under dette nye falske smilet med tredjesønn på laget. Dog med Tom Skinners inntreden, bringes inn ytterligere jazz- og soul-vibber i miksen, og dette oppleves som svært vellykket, og gir flere av låtene en ekstra dimensjon. Et greit eksempel på dette er «Speech Bubbles».

Før dette rykende ferske og, praktisk talt, dagsaktuelle albumet «A Light For Attracting Attention» kom ut, slapp The Smile hele seks singler. Det er sånn cirka halve albumet distribuert underveis det siste året. Stemningen er i mine ører klassisk Yorke, og han synger like bra som alltid. Låtene spriker i flere retninger fra «Thin Line» som er en rytmefest, til vakre og sløye kassegitarlåta «Free In The Knowledge» som er krydret med alle de rette strykerarrangementene. «Pana-vision» lar pianoet styre låta, og Thom Yorke surfer fint oppå innkommende strykere og hornmusikk. «You Will Never Work In Television Again» er en rocka greie hvor The Strokes-aktige innslag gjør seg gjeldende.

Og i serien av «The» fra The Smile; her setter de to første låtene «The Same» og «The Opposite» standarden. Den første med så åpenbare Radiohead-referanser, at innledningen i denne anmeldelsen bør holde vann selv for blodfans. På den annen side, er vel de fleste «Radioheads» rimelig trofaste mot konsepter der Yorke/Greenwood er involvert. Andrelåta leder musikalsk opp til en tredje «The»; for når denne smeller til med «The Smoke» er bare å smile på den ordentlige måten. Og som Volum11-kollega uttrykte; dette er en av årets feteste singler.

Det er så mye bra her at det bare oppfordres til dypdykke inn på hver låt og nyte det stadig skiftende uttrykket. Dette er en eklektisk fest av de sjeldne, så da avslutter vi euforien ved å nevne de smarte rytmevalgene til Tom Skinner krydrer avslutningslåta «Skrting On The Surface» elegant mens en loop av gitargrep chiller gjennom det hele.

«A Light For Attracting Attention» er en nydelig blanding av progressiv kunstnerrock og deilig alternativ electronica i flere lag, og det virker i det hele tatt som gjengen har jammet og kost seg noe innmari i skriveprosessen. Dette er så attraktivt at du egentlig bør se lyset. Derfor skal vi la deg få lytte på resten av arsenalet The Smile presenterer i dette tilnærmete mesterverket selv, uten videre innblanding.