Spector, Deathcrash og Palace = 3 x bands on the run in London Town. Her er tre turbobetraktninger og nylig aktiverte volumknapper.
Spector – «Now Or Whenever»
(Moth Noise)
Til tross for at Spector ble dannet for nesten ti år siden, er denne London-kvartetten antakelig fortsatt relativt ukjente for mange. Nå slår imidlertid de engelske «firmenningene til Interpol» til med et spennende album. Litt White Lies, Bombay Bicycle Club og Maxïmo Park er også å spore innimellom i en finfin indie-pakke som absolutt er verdt å sjekke ut. Dykk først ned i «Catch You On The Way Back In» og «Norwegian Air» og avslutt med ordspillvarianten «An American Warehouse In London». Gå så tilbake til start og snurr resten av skiva når du mener å ha funnet tonen. Du trenger like fullt ikke å lete etter ditt «alternative jeg» for å anerkjenne lydbildet og melodiene, for albumet favner bredt nok.
Deathcrash – «Return»
(untitled recs)
Hvis Tindersticks, Spain, Sparklehorse eller Sun Kil Moon er saktegående, lett monotone og passe introverte band, vil de sammenliknet med Deathcrash, nesten virke det motsatte. Debutskiva, som ironisk nok er kalt, «Return», er så minimalistisk innpakket i lavmælt shoegaze, at du, selv med overbevisningsevne, vil slite med lokke bandet fram fra den mørke slowcore-kroken sin. Dette er nydelig for lyttende folk, og fælt for alle som bare vil på fest. Slowcore, sadcore, post-rock, eller hva enn det nå måtte kalles; denne plata fungerer nok best for deg som allerede liker ovennevnte band og andre sløye undergrunnsband fra 80-tallet til i dag. Eller Mogwai, da. Fikser du de tre første låtene, er du antakelig klar for resten også.
Palace – «Shoals»
(Avenue A / Fiction)
Med dette albumet er det mulig at Palace får noen flere til å åpne både øyne og ører. «Shoals»er en indie-skive på mer enn det jevne der vokalen kan minne en anelse om Whitney/Unknown Mortal Orchestra, og det fungerer jo ganske så fint. Har man noe tålmodighet og ønske om å oppdage litt gull, finner man enkelte klumper av ymse karat, og en god dose sølv av noen Jeff Buckley-falsetter. Start logisk med åpningskuttet «Never Said It Was Easy», og sjekk så ut «Give Me The Rain» og «Friends Forever» («Your Own Special Way»-ish Genesis-intro). Lytt gjerne gjennom resten av skiva med omhu. Låta «Fade» kan derimot bare kan fade ut.